Prosjektprosedyrer

	DH6300 - Prosedyrer og retningslinjer PROSEDYRE 1998 PRAKTISK GJENNOMFØRING: 1. Informasjonsmøte om prosjektoppgaver for 2. ØKAD og ØK (evt. flere) holdes fredag 090198 kl. 09.00. På møtet gis en generell orientering om prosjektarbeidet ved HiA og prosjektarbeid i sin alminnelighet. 2. Forslag til oppgavetekster som studentene kan melde seg på legges ut på nettet og slås opp utenfor rom 222 fredag 160198 kl. 12.00. 3. Studentene kan enten velge en av disse prosjektoppgavene eller velge en selvvalgt tekst. Den selvvalgte teksten skal godkjennes av den faglige ansatte som HiA finner er best kvalifisert til å veilede den foreslåtte oppgaven. I begge tilfeller er det etter avtale med veilederen mulig å gjøre (mindre) endringer av oppgaveteksten etter som arbeidet gjennomføres. Studentene oppfordres til å utforme selvvalgte tekster, fortrinnsvis i samarbeid med en oppdragsgiver i næringsliv eller offentlig forvaltning. 4. Melding om hvilken oppgave man ønsker/søknad om å få skrive selvvalgt tekst skrives på eget skjema som utleveres på informasjonsmøtet 090198. Slik melding/søknad skal være HiA i hende senest fredag 230198kl. 1200. Liste med melding om hvilken oppgave man har fått/godkjenning av selvvalgt tekst slås opp senest tirsdag 270198 kl. 1200. På listen gis det også beskjed om hvem som skal være veileder. 5. Arbeidet med prosjektet må starte umiddelbart med forberedelser og bearbeiding av problemstillingen selv om tittelen ikke er endelig avklart før 270198. 6. Når arbeidet er kommet i gang skal det innen 060298 foreligge en disposisjon som skal være godkjent av veileder. 7. I vårsemesteret gis det, i tillegg til veiledning fra den enkelte veileder til den enkelte student(er), særskilte metodeforelesninger som tar sikte på å informere studentene om hvordan prosjektarbeidet bør gjennomføres og rapporteres generelt. Tidspunkt for slike forelesninger legges ut og slås opp i løpet av januar 1998. FORMELLE KRAV OG GODKJENNING: 1. Prosjektoppgaver kan skrives individuelt eller i grupper på inntil 3 personer. Ved særskilte prosjekter kan HiA etter søknad, godkjenne at arbeidet utføres i større grupper. Evalueringen tar hensyn til antall studenter som har arbeidet sammen om prosjektoppgaven. Høgskolen oppfordrer studentene til å skrive sammen i grupper. 2. Studentene har, under kontroll fra veileder, ansvaret for fremdrift og gjennomføring av oppgaven. 3. Det utførte arbeidet skal danne grunnlag for en skriftlig rapport. Utformingen av denne er gitt i egne retningslinjer. Denne kandidatoppgaven danner, sammen med veilederens vurdering av det løpende arbeid, grunnlag for evalueringen av oppgaven. 4. Kandidatoppgaven evalueres med karakteren bestått/ikke bestått. Evalueringen foretas med veilederen som intern sensor og oppnevnt ekstern sensor. I den interne sensorens evaluering legges vekt både på den erfaring veilederen har hatt med studentene gjennom arbeidets gang, og på den endelige rapport. Avgjørelsen kan påklages på samme måte som for andre fag ved høgskolen. 5. Etter evalueringen sendes resultatet av denne til studieadministrasjonen. 6. Den skriftlige rapporten er høgskolens eiendom. Den leveres i ett ubundet eksemplar som sendes til trykking ved HiA´s trykkeri i Kristiansand. Frist for innlevering av det ubundne eksemplaret er fredag 080598. Evalueres oppgaven til "bestått", oppbevares ett eksemplar av rapporten i biblioteket og ett ved Avdelingen uten opplysninger om karakter. Evalueres karakteren til "ikke bestått" returneres denne til studenten(e) etter klagefristens utløp. RETNINGSLINJER 1. Innledning Kurset DH6300 Prosjekt er opprettet for at studentene skal kunne fordype seg i et emne i tilknytning til studiet, eller til å kunne anvende teoretiske kunnskaper i en praktisk sammenheng. Vi viser i denne forbindelse til Studiehåndboken. I forbindelse med et slikt arbeid er det tre forhold man må ta hensyn til. For det første er det de prosedyrer for arbeidet som er gitt av skolen. Dernest er det de mer generelle krav og retningslinjer som gjelder ved skolen, og som sier kort hvordan skolen forventer at prosjektarbeidet skal gjennomføres og rapporteres. Til slutt kommer de tradisjoner og normer som gjelder for et slikt arbeid innenfor den enkelte fagdisiplin. Prosedyrer for skolens prosjektarbeid er gitt i et eget notat. Denne veilederen tar sikte på å gi generelle retningslinjer om hva skolen forventer av arbeidet og av rapporteringen. Til slutt er fagdisiplinenes tradisjoner og normer gjerne redegjort for i litteratur innenfor feltet. To eksempler på dette kan være i boken: "Utredningsmetodikk" (Troye og Grønhaug, 1986) for bedriftsøkonomiens vedkommende eller i boken: "Fundamentals of Technical Writing" (Robinson 1985), for enkelte tekniske problemstillingers vedkommende. Det er nødvendig at studenten setter seg inn i alle disse tre kildene til hvordan prosjektarbeidet gjennomføres. Prosjektarbeidet skal rapporteres skriftlig, og dette notatet gir noen retningslinjer for denne rapporteringen. Imidlertid er det også klar sammenheng mellom rapporteringen og det arbeidet som finner sted underveis. Det bør være tydelig av rapporteringen hvordan arbeidsprosessen har vært lagt opp. 2. Det praktiske arbeidet I forbindelse med det praktiske arbeidet er det viktig å la problembearbeidingen få tilstrekkelig plass. I den forbindelse er det viktig å komme tidlig i gang. Det første man gjør er å skaffe seg oversikt over hvordan prosjektarbeid og utredningsarbeid gjøres innenfor den aktuelle fagdisiplin. Slike retningslinjer er gjerne gitt i metodelitteratur. Dernest er det flere veier i arbeidet med problemstillingen, men det er klart at man som student primært må ta sikte på å basere seg på teori som den viktigste kunnskapskilden. I den forbindelse må man skaffe seg oversikt over beskrivende og veiledende teori innenfor det aktuelle problemfelt. Støtte til slik kartlegging kan man få gjennom litteraturdatabaser og ved hjelp fra biblioteket. Forhåpentligvis har du da skaffet deg oversikt over disse to tingene: 1. Hvordan prosjektarbeid gjøres innen fagdisiplinen og 2. Den aktuelle teori som danner det kunnskapsmessige utgangspunktet for problembearbeidelsen. Da bør det utarbeides en disposisjon. Frister for innlevering og godkjenning av denne disposisjonen er gitt i egne prosedyrer for prosjektarbeidet (utdelt). Når disposisjonen er godkjent, er rammen for arbeidet på plass. Innenfor denne rammen vil det praktiske arbeidet med prosjektet kunne ta forskjellige veier. Hvis oppgaven er av rent teoretisk karakter, vil fortsatt arbeid med litteratur være det typiske. Dersom oppgaven har som formål å undersøke forhold i den "praktiske verden" sier vi at oppgaven har et empirisk tilsnitt. Da avhenger fremgangsmåten videre av hva det er i den praktiske verden som skal undersøkes. Hvordan arbeidet med en empirisk oppgave skal gjøres, er gitt gjennom retningslinjer i metodelitteraturen. Oppgaver av empirisk karakter vil derfor måtte foregå på to plan. På teoriplanet finner man frem til kunnskap om det aktuelle emnet og gjør noen antakelser om hvordan sammenhenger og fenomener ute i det "virkelighetens verden" er. På måleplanet gjennomføres det målinger ute i "virkelighetens verden". Slike målinger sammenholdes ofte med de antakelsene man hadde basert på teori. Hvordan arbeidet på måleplanet skal skje, er gitt gjennom metodelitteratur innen det aktuelle emnet, eller gjennom retningslinjer for fagdisiplinen. Det er derfor ikke mulig å gi generelle retningslinjer for dette arbeidet som omfatter alle de disipliner som dekkes gjennom prosjektarbeidet ved HiA. Noen oppgaver vil primært ha sin hovedvekt på måleplanet. Det er tilfelle for enkelte teknisk orienterte oppgaver. 3. Rapporteringen Uansett om oppgaven er av rent teoretisk karakter og primært berører teoriplanet, om det er en oppgave som både beveger seg på teoriplanet og på måleplanet, eller om det er en oppgave som har sin hovedvekt på måleplanet, kan vi gi enkelte generelle retningslinjer for hvordan rapporteringen av arbeidet skal gjøres. 3.1 Organisering Organiseringen av rapportens innhold vil kunne variere avhengig av oppgavens formål og fagdisiplin. Rapporten skal inneholde en tittelside som angir tittel og eventuell undertittel, forfatter, institusjon eller utgiverinstans, samt sted og utgivelsesdato. Innholdsfortegnelsen inneholder alle overskrifter og viktige undertitler med sidehenvisning. Innholdsfortegnelsen bør ikke være unødig lang. I innholdsfortegnelsen angis også vedlegg. Metodelitteratur inneholder eksempler på innholdsfortegnelser. Leseren skal kunne få et hovedinntrykk av rapporten gjennom et sammendrag. Dette skal inneholde en kort problembeskrivelse, fremgangsmåten og hovedkonklusjoner. Sammendraget bør ikke være på mer enn to sider. Rapportens hoveddel består normalt av 6 deler. I innledningen avklares og avgrenses problemstillingen, og formålet med arbeidet presenteres. I innledningen avklarer man ofte også hvilken orientering (profil) arbeidet har. Teori og tidligere arbeider som man bygger på kan tas med i en egen del, eller det kan i enkelte tilfelle tas med som en del av innledningen. Teoridelen skal bare inneholde relevant teori for å belyse problemstillingen. En teoridel munner ofte ut i de antakelsene en har om problemet. Rapporten må inneholde en del om den metodiske fremgangsmåten eller metodikk som er brukt. Denne fremgangsmåten vil være avhengig av fagdisiplin og problemstilling. Resultatene presenteres i en egen del med et utsnitt av de viktigste resultatene. Disse kan ofte oppsummeres i tabeller og figurer, mens fullstendige oversikter over resultater kan legges til vedlegg. Enkelte rapporter slutter med presentasjonen av resultatene, mens det mest vanlige er at resultatene tolkes og behandles i en diskusjon. Her diskuterer man gyldigheten av resultatene og gjør også tolkninger av mulige årsaker til at resultatene ikke ble som forventet. Rapportens siste del inneholder ofte en del om hvordan arbeidets resultater og konklusjoner kan benyttes i forhold til problemstillingene. Disse munner som regel ut i anbefalinger og retningslinjer i forhold til problemstillingen. Omfanget av de enkelte delene vil være svært forskjellig, og er avhengig av fagdisiplinen og om problemstillingen er av teoretisk eller empirisk karakter. 3.2 Språk og innhold Språket i en rapport bør være klart og presist. Enkelte hevder at det bør komme ny informasjon i hver setning. Dersom man benytter mange fremmedord er det viktig å vurdere disse i forhold til leserens kvalifikasjoner. Man introduserer fremmedord hvis man har bruk for dem, men må da forklare disse. Bruken av fremmedord må klart demonstrere at man behersker dem. Innholdet i rapporten bør gjennomleses mange ganger slik at man får konsentrert innholdet til det som er relevant i forhold til problemstillingen og leserens forståelse. Ortografiske og grammatikalske feil bør ikke forekomme. Spesielt gjelder dette element ære feil som har en tendens til å irritere leseren. Få derfor andre til å lese gjennom rapporten før den leveres. Likeledes er stavekontroll et nyttig verktøy. 3.3 Litteraturhenvisninger og fotnoter De enkelte disipliner har gjerne egne måter å angi referanser på. Dette finner du informasjon om i metodelitteraturen innen den fagdisiplinen du skriver. Kontroller disse opplysningene. En grei måte er å finne frem til et standardverk (viktig bok eller bidrag) innen feltet, og så følge opp samme bruken av litteraturhenvisninger som er gjort der. Uansett disiplin må du skille klart mellom referanser og sitater. Referanser brukes for å vise til en konklusjon, teori eller et generelt arbeid som man f. eks. støtter seg til, mens sitater brukes for å peke på bestemte ting i disse arbeidene. Man viser at man bruker et sitat ved å sette det for seg selv (avsnitt eller anførselstegn), og både referere hvor bidraget kommer fra og hvilken side det er hentet fra. Samlingen av referanser (litteraturfortegnelsen) legges etter hovedteksten, men før andre vedlegg. Fotnoter må av og til brukes i kommentarer og forklaringer, men bruken bør i størst mulig grad begrenses. 3.4 Figurer og tabeller og vedlegg Resultater og annet kan ofte oppsummeres og forenkles i tabeller og figurer. Disse bør ha tekst og det bør finnes henvisninger til figurer og tabeller i selve teksten. Detaljerte figurer og tabeller kan plasseres i egne vedlegg. I vedlegg kan man også legge matematiske utledninger, forklaring til enkelte fremmedord, detaljerte data, kopi av korrespondanse og kopi av måleinstrument (spørreskjema/intervjuguide). 3.5 Omfang Antall sider i en tradisjonell prosjektoppgave vil variere betydelig avhengig av problemstillingen og prosjektets størrelse. Normale prosjektoppgaver (2 vt.) ved HiA varierer i omfang mellom 30 og 70 sider uten vedlegg. Det bør i størst mulig utstrekning benyttes linjeavstand 1 1/2. Det er i seg selv ikke noe poeng å skrive en rapport med mange sider. Erfaringsmessig er relativt korte og komprimerte rapporter best (men også vanskeligst å skrive). 4. Sluttbemerkninger I arbeidet er det viktig å ha god kontakt med veilederen. Bruk den tiden som er satt av til samtale med veilederen effektivt ved å møte godt forberedt. Prosjektarbeid er en erfaring de aller fleste studenter setter stor pris på, og som ofte blir viet stor plass og mye tid fra studentens side. Husk imidlertid at prosjektarbeidet på HiA er på 2 vekttall, og at det alltid vil være begrensninger på hvor mye man kan klare å få til innenfor disse begrensningene. LITTERATUR Troye S.V. og K. Grønhaug (1986) Utredningsmetodikk, Oslo: TANO Robinson P.A. (1985) Fundamentals of Technical Writing, N.Y.: Houghton Mifflin Ved spørsmål kontakt Per E. Pedersen

DH6300 - Prosedyrer og retningslinjer

PROSEDYRE 1998

PRAKTISK GJENNOMFØRING:

1. Informasjonsmøte om prosjektoppgaver for 2. ØKAD og ØK (evt. flere) holdes fredag 090198 kl. 09.00. På møtet gis en generell orientering om prosjektarbeidet ved HiA og prosjektarbeid i sin alminnelighet.

2. Forslag til oppgavetekster som studentene kan melde seg på legges ut på nettet og slås opp utenfor rom 222 fredag 160198 kl. 12.00.

3. Studentene kan enten velge en av disse prosjektoppgavene eller velge en selvvalgt tekst. Den selvvalgte teksten skal godkjennes av den faglige ansatte som HiA finner er best kvalifisert til å veilede den foreslåtte oppgaven. I begge tilfeller er det etter avtale med veilederen mulig å gjøre (mindre) endringer av oppgaveteksten etter som arbeidet gjennomføres. Studentene oppfordres til å utforme selvvalgte tekster, fortrinnsvis i samarbeid med en oppdragsgiver i næringsliv eller offentlig forvaltning.

4. Melding om hvilken oppgave man ønsker/søknad om å få skrive selvvalgt tekst skrives på eget skjema som utleveres på informasjonsmøtet 090198. Slik melding/søknad skal være HiA i hende senest fredag 230198kl. 1200. Liste med melding om hvilken oppgave man har fått/godkjenning av selvvalgt tekst slås opp senest tirsdag 270198 kl. 1200. På listen gis det også beskjed om hvem som skal være veileder.

5. Arbeidet med prosjektet må starte umiddelbart med forberedelser og bearbeiding av problemstillingen selv om tittelen ikke er endelig avklart før 270198.

6. Når arbeidet er kommet i gang skal det innen 060298 foreligge en disposisjon som skal være godkjent av veileder.

7. I vårsemesteret gis det, i tillegg til veiledning fra den enkelte veileder til den enkelte student(er), særskilte metodeforelesninger som tar sikte på å informere studentene om hvordan prosjektarbeidet bør gjennomføres og rapporteres generelt. Tidspunkt for slike forelesninger legges ut og slås opp i løpet av januar 1998.

FORMELLE KRAV OG GODKJENNING:

1. Prosjektoppgaver kan skrives individuelt eller i grupper på inntil 3 personer. Ved særskilte prosjekter kan HiA etter søknad, godkjenne at arbeidet utføres i større grupper. Evalueringen tar hensyn til antall studenter som har arbeidet sammen om prosjektoppgaven. Høgskolen oppfordrer studentene til å skrive sammen i grupper.

2. Studentene har, under kontroll fra veileder, ansvaret for fremdrift og gjennomføring av oppgaven.

3. Det utførte arbeidet skal danne grunnlag for en skriftlig rapport. Utformingen av denne er gitt i egne retningslinjer. Denne kandidatoppgaven danner, sammen med veilederens vurdering av det løpende arbeid, grunnlag for evalueringen av oppgaven.

4. Kandidatoppgaven evalueres med karakteren bestått/ikke bestått. Evalueringen foretas med veilederen som intern sensor og oppnevnt ekstern sensor. I den interne sensorens evaluering legges vekt både på den erfaring veilederen har hatt med studentene gjennom arbeidets gang, og på den endelige rapport. Avgjørelsen kan påklages på samme måte som for andre fag ved høgskolen.

5. Etter evalueringen sendes resultatet av denne til studieadministrasjonen.

6. Den skriftlige rapporten er høgskolens eiendom. Den leveres i ett ubundet eksemplar som sendes til trykking ved HiA´s trykkeri i Kristiansand. Frist for innlevering av det ubundne eksemplaret er fredag 080598. Evalueres oppgaven til "bestått", oppbevares ett eksemplar av rapporten i biblioteket og ett ved Avdelingen uten opplysninger om karakter. Evalueres karakteren til "ikke bestått" returneres denne til studenten(e) etter klagefristens utløp.

RETNINGSLINJER

1. Innledning

Kurset DH6300 Prosjekt er opprettet for at studentene skal kunne fordype seg i et emne i tilknytning til studiet, eller til å kunne anvende teoretiske kunnskaper i en praktisk sammenheng. Vi viser i denne forbindelse til Studiehåndboken.

I forbindelse med et slikt arbeid er det tre forhold man må ta hensyn til. For det første er det de prosedyrer for arbeidet som er gitt av skolen. Dernest er det de mer generelle krav og retningslinjer som gjelder ved skolen, og som sier kort hvordan skolen forventer at prosjektarbeidet skal gjennomføres og rapporteres. Til slutt kommer de tradisjoner og normer som gjelder for et slikt arbeid innenfor den enkelte fagdisiplin. Prosedyrer for skolens prosjektarbeid er gitt i et eget notat. Denne veilederen tar sikte på å gi generelle retningslinjer om hva skolen forventer av arbeidet og av rapporteringen. Til slutt er fagdisiplinenes tradisjoner og normer gjerne redegjort for i litteratur innenfor feltet. To eksempler på dette kan være i boken: "Utredningsmetodikk" (Troye og Grønhaug, 1986) for bedriftsøkonomiens vedkommende eller i boken: "Fundamentals of Technical Writing" (Robinson 1985), for enkelte tekniske problemstillingers vedkommende. Det er nødvendig at studenten setter seg inn i alle disse tre kildene til hvordan prosjektarbeidet gjennomføres.

Prosjektarbeidet skal rapporteres skriftlig, og dette notatet gir noen retningslinjer for denne rapporteringen. Imidlertid er det også klar sammenheng mellom rapporteringen og det arbeidet som finner sted underveis. Det bør være tydelig av rapporteringen hvordan arbeidsprosessen har vært lagt opp.

2. Det praktiske arbeidet

I forbindelse med det praktiske arbeidet er det viktig å la problembearbeidingen få tilstrekkelig plass. I den forbindelse er det viktig å komme tidlig i gang. Det første man gjør er å skaffe seg oversikt over hvordan prosjektarbeid og utredningsarbeid gjøres innenfor den aktuelle fagdisiplin. Slike retningslinjer er gjerne gitt i metodelitteratur.

Dernest er det flere veier i arbeidet med problemstillingen, men det er klart at man som student primært må ta sikte på å basere seg på teori som den viktigste kunnskapskilden. I den forbindelse må man skaffe seg oversikt over beskrivende og veiledende teori innenfor det aktuelle problemfelt. Støtte til slik kartlegging kan man få gjennom litteraturdatabaser og ved hjelp fra biblioteket.

Forhåpentligvis har du da skaffet deg oversikt over disse to tingene: 1. Hvordan prosjektarbeid gjøres innen fagdisiplinen og 2. Den aktuelle teori som danner det kunnskapsmessige utgangspunktet for problembearbeidelsen. Da bør det utarbeides en disposisjon. Frister for innlevering og godkjenning av denne disposisjonen er gitt i egne prosedyrer for prosjektarbeidet (utdelt).

Når disposisjonen er godkjent, er rammen for arbeidet på plass. Innenfor denne rammen vil det praktiske arbeidet med prosjektet kunne ta forskjellige veier. Hvis oppgaven er av rent teoretisk karakter, vil fortsatt arbeid med litteratur være det typiske. Dersom oppgaven har som formål å undersøke forhold i den "praktiske verden" sier vi at oppgaven har et empirisk tilsnitt. Da avhenger fremgangsmåten videre av hva det er i den praktiske verden som skal undersøkes. Hvordan arbeidet med en empirisk oppgave skal gjøres, er gitt gjennom retningslinjer i metodelitteraturen.

Oppgaver av empirisk karakter vil derfor måtte foregå på to plan. På teoriplanet finner man frem til kunnskap om det aktuelle emnet og gjør noen antakelser om hvordan sammenhenger og fenomener ute i det "virkelighetens verden" er. På måleplanet gjennomføres det målinger ute i "virkelighetens verden". Slike målinger sammenholdes ofte med de antakelsene man hadde basert på teori. Hvordan arbeidet på måleplanet skal skje, er gitt gjennom metodelitteratur innen det aktuelle emnet, eller gjennom retningslinjer for fagdisiplinen. Det er derfor ikke mulig å gi generelle retningslinjer for dette arbeidet som omfatter alle de disipliner som dekkes gjennom prosjektarbeidet ved HiA. Noen oppgaver vil primært ha sin hovedvekt på måleplanet. Det er tilfelle for enkelte teknisk orienterte oppgaver.

3. Rapporteringen

Uansett om oppgaven er av rent teoretisk karakter og primært berører teoriplanet, om det er en oppgave som både beveger seg på teoriplanet og på måleplanet, eller om det er en oppgave som har sin hovedvekt på måleplanet, kan vi gi enkelte generelle retningslinjer for hvordan rapporteringen av arbeidet skal gjøres.

3.1 Organisering

Organiseringen av rapportens innhold vil kunne variere avhengig av oppgavens formål og fagdisiplin. Rapporten skal inneholde en tittelside som angir tittel og eventuell undertittel, forfatter, institusjon eller utgiverinstans, samt sted og utgivelsesdato.

Innholdsfortegnelsen inneholder alle overskrifter og viktige undertitler med sidehenvisning. Innholdsfortegnelsen bør ikke være unødig lang. I innholdsfortegnelsen angis også vedlegg. Metodelitteratur inneholder eksempler på innholdsfortegnelser.

Leseren skal kunne få et hovedinntrykk av rapporten gjennom et sammendrag. Dette skal inneholde en kort problembeskrivelse, fremgangsmåten og hovedkonklusjoner. Sammendraget bør ikke være på mer enn to sider.

Rapportens hoveddel består normalt av 6 deler. I innledningen avklares og avgrenses problemstillingen, og formålet med arbeidet presenteres. I innledningen avklarer man ofte også hvilken orientering (profil) arbeidet har.

Teori og tidligere arbeider som man bygger på kan tas med i en egen del, eller det kan i enkelte tilfelle tas med som en del av innledningen. Teoridelen skal bare inneholde relevant teori for å belyse problemstillingen. En teoridel munner ofte ut i de antakelsene en har om problemet.

Rapporten må inneholde en del om den metodiske fremgangsmåten eller metodikk som er brukt. Denne fremgangsmåten vil være avhengig av fagdisiplin og problemstilling.

Resultatene presenteres i en egen del med et utsnitt av de viktigste resultatene. Disse kan ofte oppsummeres i tabeller og figurer, mens fullstendige oversikter over resultater kan legges til vedlegg.

Enkelte rapporter slutter med presentasjonen av resultatene, mens det mest vanlige er at resultatene tolkes og behandles i en diskusjon. Her diskuterer man gyldigheten av resultatene og gjør også tolkninger av mulige årsaker til at resultatene ikke ble som forventet.

Rapportens siste del inneholder ofte en del om hvordan arbeidets resultater og konklusjoner kan benyttes i forhold til problemstillingene. Disse munner som regel ut i anbefalinger og retningslinjer i forhold til problemstillingen.

Omfanget av de enkelte delene vil være svært forskjellig, og er avhengig av fagdisiplinen og om problemstillingen er av teoretisk eller empirisk karakter.

3.2 Språk og innhold

Språket i en rapport bør være klart og presist. Enkelte hevder at det bør komme ny informasjon i hver setning. Dersom man benytter mange fremmedord er det viktig å vurdere disse i forhold til leserens kvalifikasjoner. Man introduserer fremmedord hvis man har bruk for dem, men må da forklare disse. Bruken av fremmedord må klart demonstrere at man behersker dem.

Innholdet i rapporten bør gjennomleses mange ganger slik at man får konsentrert innholdet til det som er relevant i forhold til problemstillingen og leserens forståelse.

Ortografiske og grammatikalske feil bør ikke forekomme. Spesielt gjelder dette element ære feil som har en tendens til å irritere leseren. Få derfor andre til å lese gjennom rapporten før den leveres. Likeledes er stavekontroll et nyttig verktøy.

3.3 Litteraturhenvisninger og fotnoter

De enkelte disipliner har gjerne egne måter å angi referanser på. Dette finner du informasjon om i metodelitteraturen innen den fagdisiplinen du skriver. Kontroller disse opplysningene. En grei måte er å finne frem til et standardverk (viktig bok eller bidrag) innen feltet, og så følge opp samme bruken av litteraturhenvisninger som er gjort der.

Uansett disiplin må du skille klart mellom referanser og sitater. Referanser brukes for å vise til en konklusjon, teori eller et generelt arbeid som man f. eks. støtter seg til, mens sitater brukes for å peke på bestemte ting i disse arbeidene. Man viser at man bruker et sitat ved å sette det for seg selv (avsnitt eller anførselstegn), og både referere hvor bidraget kommer fra og hvilken side det er hentet fra. Samlingen av referanser (litteraturfortegnelsen) legges etter hovedteksten, men før andre vedlegg.

Fotnoter må av og til brukes i kommentarer og forklaringer, men bruken bør i størst mulig grad begrenses.

3.4 Figurer og tabeller og vedlegg

Resultater og annet kan ofte oppsummeres og forenkles i tabeller og figurer. Disse bør ha tekst og det bør finnes henvisninger til figurer og tabeller i selve teksten.

Detaljerte figurer og tabeller kan plasseres i egne vedlegg. I vedlegg kan man også legge matematiske utledninger, forklaring til enkelte fremmedord, detaljerte data, kopi av korrespondanse og kopi av måleinstrument (spørreskjema/intervjuguide).

3.5 Omfang

Antall sider i en tradisjonell prosjektoppgave vil variere betydelig avhengig av problemstillingen og prosjektets størrelse. Normale prosjektoppgaver (2 vt.) ved HiA varierer i omfang mellom 30 og 70 sider uten vedlegg. Det bør i størst mulig utstrekning benyttes linjeavstand 1 1/2. Det er i seg selv ikke noe poeng å skrive en rapport med mange sider. Erfaringsmessig er relativt korte og komprimerte rapporter best (men også vanskeligst å skrive).

4. Sluttbemerkninger

I arbeidet er det viktig å ha god kontakt med veilederen. Bruk den tiden som er satt av til samtale med veilederen effektivt ved å møte godt forberedt. Prosjektarbeid er en erfaring de aller fleste studenter setter stor pris på, og som ofte blir viet stor plass og mye tid fra studentens side. Husk imidlertid at prosjektarbeidet på HiA er på 2 vekttall, og at det alltid vil være begrensninger på hvor mye man kan klare å få til innenfor disse begrensningene.

LITTERATUR

Troye S.V. og K. Grønhaug (1986) Utredningsmetodikk, Oslo: TANO

Robinson P.A. (1985) Fundamentals of Technical Writing, N.Y.: Houghton Mifflin

Ved spørsmål kontakt Per E. Pedersen